Er språk egentlig så interessant?

Hør her:
Språk er rasende festlig....Språk er identitet.....Språk er makt...........

Disse utsagnene er hentet fra boka jeg leser akkurat nå, "Sjærlighet og Sjøttkaker" av Finn Erik Vinje, og det får meg til å tenke på hvem det er som mener noe om hva språk er.

Jeg er språklærer og mener at språk er viktig fordi...Ja, hvorfor mener jeg det egentlig? Tenker jeg meg om står det jo i bøkene at det er viktig, i mediene skriver journalister om hvor viktig språk er, og jeg bruker språk daglig, så derfor er det viktig:-)

Min erfaring er at vi bruker språk mer enn vi er klar over, i tale, skrift, kroppsspråk og i alle ulike settinger når vi kommuniserer. Vi er helt avhengige av det, og ulike språk vi behersker er også med på å skape vår identitet.

I boka "Sjærlighet og Sjøttkaker" handler det om alle mulige finurligheter i språket vårt, som vi hele tiden kommuniserer uten å tenke noe særlig over det. Får mange aha-opplevelser når jeg leser denne, og språk kan innimellom bli rasenede festlig. Et språk lever når det stadig er i forandring, og det er et spennende perspektiv. Så, kommuniser i vei:-)

MULTIKUL

Jeg studerer for tiden ved Universitetet i Agder, og her nede har de mye spennende kompetanse om det jeg er opptatt av innenfor språk, kommunikasjon, kultur og læring. Flere av foreleserne er forskere, og et satsningsområde innen forskning her i Kristiansand er Multimodalitet og kulturendring ( MULTIKUL)

Dette er et forskningsprosjekt med interesse for multimodale tekster= sammensatte tekster, som jeg har blogget om tidligere. Ved den omfattende digitaliseringsprosessen som de senere år har preget kommunikasjon og samfunn, har forskningen på dette området blitt aktualisert.

Les mer om dette spennende prosjektet her:

MULTIKUL

Ny bok! Digital litteratur - En innføring

Interessant for norsklærere?

I Norsklæreren nr 3 - 2012 kan dere lese en bokanmeldelse skrevet av Leif Harboe, som anbefaler norsklærere å ta i bruk digital litteratur, med tanke på medieutvikling og nye tekstkulturer.

Digital litteratur er ikke all litteratur som kan leses på skjerm, men litteratur som spesifikt er produsert for skjermmediet. Tekstene er multimodale, dvs at de kombinerer ulike modaliteter. Modaliteter kan for eksempel være: skrift, musikk, levende bilder og stillbilder.

Forfatteren av boka, Hans Kristian Rustad, har også en blogg du kan følge, og der er det en god lenkeoversikt til elektronisk litteratur.

Klikk innom den, så kan du holde deg oppdatert i feltet :-)
Digital litteratur

2,3 millioner nye norske ord

Visste du at:
Siden 1998 er det registrert hele 2,3 millioner nye norske ord – og det bare fra et utvalg nettaviser

Nyord i norsk

Du tror du vet hva det handler om, helt til det motsatte er bevist.

Ja, en slik opplevelse hadde vi virkelig da vi tok med noen klasser fra videregående og så "Villanden" av Ibsen på Nationalteateret. Denne forestillingen er et godt eksempel på en sammensatt tekst, som blir så sammensatt at vi mistet "kontrollen"

Når man går og ser et teaterstykke er gjenkjennelse noe av det publikum forventer og gleder seg mest over, og i dette "showet" som de satte i scene, kjente vi så vidt tekstopplesingen fra "Villanden" igjen.

Det var jo så mye mer........Noen glimt fra forestillingen her:

Hva skjer når Ibsen får selskap av Kafka, Derrida, popkultur og middelalderdiktning? - sitat fra Nationalteaterets hjemmeside

Tre forskjellige skuespillere vekslet på å spille Helmer, eller noen ganger snakket de samtidig.
Bjørn Floberg var Helmer av og til, og tolket rollen som karakteren "Hamre" fra "Varg Veum -filmene"

Høygravide Andrea Bræin Hovig var en av de unge kvinnelig skuespillerne som tolket barnet Hedvig, men av og til var Hedvig en mann, og for eksempel gamle Ekdal var en det en liten søt dame som spilte.

Vi fikk høre innslag fra The Matrix:

og et Playstation-spill, som elevene kjente igjen (Det fikk ikke jeg med meg?) I en ca 30 minutter lang monoton sang (skuespillerne kunne synge, det skal de ha), hvor skuespillerne stod og "digget" og Bræin Hovig klappet takten på magen, tok de oss med inn i en middelalderfortelling om en varulv.
Og jeg glemte nesten at det ble lest fra Kafka

Til slutt:  mørkt i 10 minutter, helt svart og effektene skapte en panikkstemning, men det kom ikke noe pistolskudd.........Da barnet tok sitt eget liv

 
Hvor ble det av det klassiske favorittstykket mitt av Henrik Ibsen?

Vurdering av sammensatte tekster

En sammensatt tekst er produksjoner satt sammen av minst to modaliteter som f.eks; tekst, bilde, video eller muntlig presentasjon. Blogg - en sammensatt tekst og andre eksempler kan være Photostory og PowerPoint.

Mine elever skal bruke blogg i fordypningsemnet og få underveisvurdering og sluttvurdering.
De kan prøver sine digitale ferdigheter gjennom ulike presentasjoner, og produksjonsverktøyet til elevene kan være alt fra egen mobiltelefon til avansert videokamera.

Norsklæreren kan vurdere prosessen underveis og produktet, og vurderingskriteriene vil variere noe i forhold til produksjonsverktøy. Jeg skal styre prosessen en del med å bestemme hva elevene skal blogge om og når de skal publisere. Vi skal bruke hverandre- vurdering hvor elevene leser bloggen til en eller to medelever.

Under er det noen punkter jeg tar utgangspunkt i for å lage vurderingskriterier til en konkret oppgave - BLOGG

• innhold/ide
• faglig innsikt og kildebruk
• samspill mellom bilde, lyd, tekst og valg av bilder
• riktig valg av medium
• komposisjon
• teknikk

Noen som har laget vurderingskriterier til blogg?

Den innovative læreren

Jeg hadde et innlegg tidligere om Anna Karlsson, som ble kåret til Europas mest innovative lærer i 2010, ved å bruke nettet som verktøy i undervisningen. Under finner du en lenke til to korte "radiosnutter", der Karlsson forteller hvordan hun underviser og Johan Lundin kommenterer databruk i skolen. Hun er positiv, begeistret og ser mulighetene. Lundin, nyanserer det hele, ved saklig å kommentere ulike aspekter ved metodene.

God fornøyelse! Jeg blir i hvert fall inspirert og må innrømme at svensk er et vakkert språk:-)


http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=1650&artikel=4139103

Skarre - R på frammarsj

Jeg fant denne korte og interessante reportasjen om r-lyden som er et bevis på at språk endrer seg, og dermed lever språket vårt! Siden jeg nettopp har vært en tur på Sørlandet og selv har et barn som strever med r-lyden, og siden jeg mer enn over middels opptatt av språk, synes jeg dette er aktuelt å vite om:-)
http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/319949#



Kilde: ndla.no

De eller dem?

Jeg har bare lurt litt på om formen dem er i ferd å dø ut? Vi hører stadig feil bruk av pronomenet i det offentlige rom, og det er pronomenet de som er hyppigst i bruk. Det forundrer meg hvor mange voksne som sier eller skriver feil. Det at barn bruker det litt om hverandre, er forståelig, og muntlig kan vi jo si at det er dialekt? - DETTE ER IKKE ENKELT!

Her kan du se en fin oversikt over hvordan man bruker de og dem:-)


http://www.norsksidene.no/view.cgi?&link_id=0.1151.4383&session_id=-2

Informasjon om ny rettskriving i nynorsk

http://www.sprakradet.no/

Finn - Erik Vinje på "krigsstien" igjen?

Ny bok for alle språkentusiaster!

Jeg har lest første kapittel av den nye boka til Finn - Erik Vinje
"Sjærlighet og sjøttkaker - språklige gleder eller gremmelser", som kommer ut 7. september. Boka handler om hvordan språket vårt stadig forandrer seg, og han skriver med en humoristisk undertone, som du ser allerede i tittelen. Vinje er kjent for å være skarp i kantene og legger ikke noe i mellom når han vil få fram sin mening. Forfatteren er utrolig kunnskapsrik når det gjelder språk og setter ord på det mange tenker eller er opptatt av.

Her er linken til første kapittel:
http://www.bokklubben.no/SamboWeb/servlet/VisBildeServlet?bildeId=358538

Jeg skal i hvert fall lese denne boka - så kan jeg gi min vurdering seinere her på bloggen:-)

Inspirasjonskilde fra Sverige

Jeg har vært så heldig å komme i kontakt med en lærer i Stockholm som bruker blogging, Facebook og andre sosiale medier i  undervisningen. Dyktig er hun også, og det kan du lese om under:-)


http://lrbloggar.se/zoran/category/innovativa-larare/

lördag, 19 februari, 2011

Snart dags för Innovativa lärarpriset

Om ett par veckor, den 7 mars kommer det Innovativa lärarpriset delas ut igen. Priset är ett flerårigt samarbete mellan Lärarnas Riksförbund och Microsoft.

2010 utsågs Anna Karlsson till Sveriges mest innovativa lärare för att hon på ett innovativt sätt använder sig av Internet och sociala medier som pedagogiskt verktyg. Hon fick därmed representera Sverige i den europeiska finalen i Berlin. Annas arbete gillades även av den europeiska juryn som gav henne biljett till världsfinalen i Kapstaden.

Och i höstas, under Worldwide Innovative Education Forum belönades hon med tredje platsen i världsfinalen och därmed kan hon officiellt kalla sig för en av världens mest innovativa lärare.
200 000 lärare ingick ursprungligen i tävlingen som arrangeras internationellt av Microsoft. 125 lärare gick vidare till finalen i Sydafrika. Där visades deras arbete upp i en utställning för 500 lärare, skolledare och regeringsföreträdare från hela världen.
12 lärare fick pris i 4 olika kategorier: Content, Collaboration, Community och Educators choice. Anna Karlsson vann andrapris i kategorin Collaboration.
I väntan på att det ska bli klart vilka som är nominerade till 2011 års pris och sedan vilka som småningom utses att representera Sverige så vill bloggen passa på att påminna vilket fint genomslag förra årets pristagare fick.
Att hon dessutom lyckades mycket väl i den internationella finalen i Kapstaden bidrog säkerligen. Men det är tydligt att det finns ett intresse för hur duktiga lärare lyckas utveckla sin undervisning.
Om Anna, som till vardags är lärare på Viktor Rydbergs samskola i Djursholm, har vi kunnat läsa i bland annat:
Dagens Nyheterhttp://www.dn.se/nyheter/sverige/natet-verktyg-for-innovativ-larare-1.1192999
Och vi har kunnat se henne i såväl radio som TV:
SVT Gomorron Sverige
http://svtplay.se/v/2217288/varldens_basta_larare
SVT ABChttp://svt.se/2.33538/1.2198002/vasbyskola_prisad_for_it-satsning?lid=puff_2198002&lpos=rubrik
Sveriges Radio
http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=1650&artikel=4139103
TV4http://www.tv4play.se/nyheter_och_debatt/nyhetsmorgon?title=hon_ar_europas_mest_innovativa_larare&videoid=1110631

Bør norsklæreren blogge?

Etter en kjapp titt på http://blogglisten.no/ er det http://fotballfrue.no/ som topper den akkurat nå! Her deler hun hva hun er opptatt av og hva hun faktisk gjør hver dag/ uke.

Det finnes et vidt spekter av blogger, alt fra fjortisblogger uten filter til reiseblogger, fagblogger, politikerblogger osv. Den personlige bloggen er nok den mest populære i tillegg til nettsamfunn som f.eks Facebook og Nettby. Min blogg er en ren fagblogg, og den handler derfor ikke om noe personlig annet enn synspunktene mine til det jeg skriver om. Den handler i likhet med Fotballfrues blogg, om det jeg er opptatt av:-)

Bør norsklæreren blogge?
Jeg er interessert i hvilke pedagogiske muligheter norsklæreren har gjennom bloggverktøyet? Bloggmediet kan åpne opp for løpende dialog mellom lærer og elev, hvor læreren kan gi umiddelbar respons på det eleven publiserer, og det jeg tror mest på er at det kan øke elevens tekstproduksjon og utvikle evnen til å se kritisk på sin egen skriving. Hvis du vet at mange skal lese det du publiserer, er du fokusert på å være tydelig og presis i formuleringene. Det liker norsklæreren!

Her er tre viktige punkter om hvorfor vi skal blogge i norskfaget:

• Bloggskriving bidrar til digital kompetanse
• Bloggen kan gi et bredere vurderingsgrunnlag og supplere mer tradisjonelle tekster
• Tekstproduksjonen i norskfaget vil for mange øke

Dette er hentet fra boka "noRskbokA.no" av Leif Harboe om digitale verktøy i norskfaget, og jeg anbefaler deg å lese den, hvis du tenker på å bruke blogg i undervisningen. Han har konkrete oppskrifter på hvordan du går fram når du lager en blogg, oppgaver til elevene og vurderingskriterier til bloggskriving.

Akkurat som Harboe har jeg brukt, "Learning by Doing - prinsippet" og opprettet min egen blogg, før jeg setter i gang med dette i undervisningen. Jeg kommer nok til å blogge om hvordan det går - så følg med:-)

Madcon

Nå har Madcon (opprinnelig Mad Conference) begynt å synge på norsk, og det liker jeg! Gruppa er en av mine favoritter, og det er supert at de stadig fornyer seg. I et intervju i dag, sa Yosef at han ikke trodde på forhånd at det skulle bli så kult å synge på norsk som det ble!

Har du lagt merke til at flere og flere artister synger på norsk? En veldig bra trend:-)

Her kan du høre et klipp fra den nye plata:

http://www.youtube.com/watch?v=3IyNwzw6peQ

Og sammen med fantastiske Maria Mena - Syngedame nr. 1 !!!

http://www.youtube.com/watch?v=bSnaV9keGmE&feature=related

Brassespark

Du vet sikkert hva et Brassespark er? Men vet du hvordan ordet ble til? I dag lærte jeg om ordets opprinnelse gjennom Språkteigen, på P1.http://www.nrk.no/programmer/sider/spraakteigen/, og siden jeg også er fotballinteressert, hørte jeg ekstra godt etter. For 5 år siden fikk jeg en etymologisk ordbok i gave, om norske ords opprinnelse, og etter det ble jeg litt over middels interessert, tror jeg.

I 1958 var det VM i fotball i Sverige, og i finalen mellom Sverige og Brasil fikk vi se en scoring ved et brassespark. Svenskene kaller en brasilianer for en brasse, litt på lik linje med navnene Hasse og Nisse, for Hans og Nils på norsk, i følge Sylfest Lomheim i Norsk Språkråd. Det var forøvrig en svensk spiller Niels "Nisse" Lindhold, (merk deg navnet:-) som spilte på laget til Sverige i dette mesterskapet. Resulatet ble 5 - 2 til Brasil.

Def. Wikipedia:
Brassespark er en teknikk som brukes i fotball. Spilleren kaster seg bakover i lufta og sparker ballen over seg i den retning han hadde ryggen. Bena skal da gjøre en bevegelse som om man sykler eller sakser. Brassespark er en effektiv teknikk da ballen går en annen retning enn det motspillerne forventer. Wikipedia hevder at den brasilianske spilleren Pelè var den som gjorde dette skuddet verdenskjent på 60-70-tallet.

I programmet Språkteigen kan du sende inn ord og få en god forklaring på hvordan ordet er blitt til, hvis du er interessert. Nå vet du det!

"Å eiga"

Dette diktet vil jeg dele, fordi det rett og slett er nydelig og som musikk i mine ører. Til muntlig eksamen i norsk 2012 var det en elev som minnet meg på diktet, og nå har jeg lest det mange ganger.....igjen og igjen!

  
Stundom spør ein:
Kan ein eiga eit anna menneskje?

Når to møtest
i hug og hold
og kjenner seg eitt
so ikkje anna er te-
kjenner seg eitt
i eit augnekast,
i eit lite ord,
i ein tanke,
i hugskot
som fer som kornmod
ivi blømande engjir-
kjenner seg eitt
i det ein aller nevner
men som er som svalande regn
for solbrend mold.

Når to hev einannan
slik at ikkje anna var te,
slik at dei kjende seg sterkar enn alt
og veikar enn alt,
skjønna berget, so mjuk han er-
Og stend einsmalle att.
Er ein da einsmall?
Er ikkje då det andre men`skje med
i kvar rørsle ein gjer?
Ja, kan ein då noko sinn bli einsmall att?

Når to gjev seg til kvarandre,
og dei stend einsmalle att
kjem det ein stri
i hugen,
i holdet
om det å eiga
og det å vera fri.

For enno er men`skje bundne
og veit ikkje kva ein sei
når dei kviskrar til kvarandre:
eg elskar deg.

Fyrst dei hev sagt ordet
rymer dei
som for ein brand dei hev sett på.

Fyrst når to men`skje kan sei til kvarandre:
Gå der du vil,
du er du!
Gjer det du vil,
eg er eg-

Men eg ser vegen din
og eg lyder etter fotefari dine
og eg kjenner din vilje
strøyme gjennom blodet
i javne, rolege pulsslag-

Fyrst då kan to men`skje eiga kvarandre.

Aslaug Vaa (1889-1965)

Omvendt undervisning

I dag leste jeg en artikkel i "Bedre skole" Nr.2 2012, av Elisabeth Engum. Den handler om omvendt undervisning, eller med et annet "moteord" -  "Flipped classroom". Der kommer det fram gode eksempler og god erfaring med bruk av denne metoden i undervisningen. Anbefaler deg å lese den!

For å referere fra artikkelen, går dette ut på å flytte tradisjonell undervisning i klasserommet og på tavla hjem til elevene, mens hjemmearbeidet flyttes til skolen.

Her er en video jeg har laget som var et forsøk på "Flipped classroom": http://screencast.com/t/0Rj0kZq7m

Elevene fikk i lekse å se videoen med forklaring av setningsanalyse i tysk, og deretter jobbet vi med oppgaver sammen på skolen. Det elevene liker best er at de kan se opplæringsvideoene flere ganger og bruke dem til repetisjon f.eks før prøver. Akkurat dette skriver Engum om i sin artikkel.

En film du bare må se!

.

I undervisningen har vi hatt om sammensatte tekster, og i den forbindelse har jeg vist elevene en av mine favorittfilmer, "Hævnen" av Susanne Bier. Filmen fikk Oscar for beste utenlandske film i 2010, og har et "knippe" av gode danske og svenske skuespillere, som gjør filmen til en stor opplevelse.

Denne må du bare se hvis du får anledningen! Filmen handler om hevn, men like mye om livets utfordringer,vennskap og relasjoner mellom mennesker. En lærerik historie som egner seg for den gode samtalen i etterkant, fordi det er så mye å snakke om. Elevene sitter igjen med sterke følelser til ettertanke.
Se trailer under: 

http://www.scope.dk/film/6475-haevnen

Gjenoppdagelse av Rudolf Nilsen

Arbeiderlyrikeren og den samfunnsengasjerte poeten Rudolf Nilsen har skrevet et helt fantastisk dikt som jeg oppdaget i dag tidlig: "JEG HADDE TENKT"
Her kan du høre det:
http://www.youtube.com/watch?v=N9nSGony0OQ

Dette diktet er en nydelig kjærlighetserklæring, og det ble tonesatt i 1973 og gitt ut i albumet "På stengrunn" av Kari Svensen og Jon Arne Corell m.fl.

Jeg kjenner til dikt som "Storby - natt", "Nr 13" og "Revolusjonens røst" fra før av og har ikke blitt så begeistret tidligere. Rudolf Nilsen har her laget et "sykt vakkert dikt" som det står på nettsiden.
Med så enkle ord og et poetisk språk kan man si så mye. Han ble bare 28 år gammel.

Hvorfor lese bøker?

Hva,hvorfor og hvordan leser du? Vi er alle lesere, men ikke alle leser skjønnlitterære bøker. Noen leser  hele tiden en ny bok og har lest det meste hvis du spør dem om hva de leser. Andre har ikke lest en bok i hele sitt liv og ser på det som en utfordring og en jobb å komme igjennom.

Ble du leste for da du var liten? Jeg husker særlig Anne Cath. Vestly bøkene som mine favoritter. Knerten og Guro og Mormor og de åtte ungene. Å bli lest for som barn kan skape interesse og lyst til å lese bøker selv, og du får utvidet ordforrådet ditt. I bøker kan det åpnes opp en verden du selv ikke er en del av, og du kan kjenne deg igjen i situasjoner. Du kan leve deg inn i en fantasiverden, som f.eks. i Harry Potter bøkene.


Jeg hadde en samtale med elevene mine om hva de leser, hvorfor de leser og hvordan de leser. Det var veldig interessant. Noen leser hver dag på skolen, i senga, på bussen, i sofaen, i ferier......
(akkurat som meg, siden jeg er norsklærer!) eller de leser en fast avis/ tidsskrift hver uke, nett-nyheter og artikler de blir anbefalt å lese. Noen har en bok de aldri blir ferdige med,mens andre venter på at favorittforfatteren skal komme ut med sin neste.





Vi skal jobbe med fordypningsemnet i norsk neste år, og da begynner vi allerede i vg2 å tenke på hvilke forfattere og bøker som kan være aktuelle
til en mini forskningsoppgave. Elevene var veldig engasjerte i samtalen vi hadde her om dagen og hadde gode spørsmål. Gleder meg!

ANBEFALING:

Bokprogrammet har laget et program som heter"Hvorfor lese bøker" Her kan du se det!
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/329236/

Nynorskstiler

Jeg har laget noen hurtigtaster i Markin som jeg bruker veldig mye, og det er tre "Gjengangere" Kan dere gjette hvilke det er?

Jeg har laget noen knapper jeg kaller feil bøying substantiv, feil bøying verb og gjentatt feil. Det er "gjengangerne" mine - det forundrer meg ikke, men får meg til å tenke; Kan denne tydeliggjøringen av feilene i  teksten sette elevene i stand til å forbedre seg? Kan et "Markinprodukt" være elevenes arbeidsdokument i en skriveprosess, der målet er å forbedre sin kompetanse i nynorsk? Det håper jeg!

Retteprogrammet Markin

Jeg tester ut et retteprogram som heter Markin, når jeg denne gangen skal rette et klassesett med nynorskoppgaver. Det jeg synes er spennende er å lage et eget sett med knapper som kan være funksjonelle for nynorsk, og om dette gir en bedre tilbakemelding til elevene. Det kan jeg skrive om etter elevene og jeg har hatt en evaluering av resultatet.

Her er en link til dette programmet:
http://delogbruk.wikispaces.com/Markin

Samskrive

Nå har jeg sittet en økt og samskrevet med elevene. Vi bruker Samskrive på NDLA. De øver seg på en retorisk analyse av en sammensatt tekst, på nynorsk. Jeg rekker så vidt igjennom en hel klassse, og da kommenterer jeg språk og innhold, enten i chatten eller direket i teksten. Jeg synes dette er en effektiv måte å drive veiledning på, når det gjelder skriveopplæringa.

Skriveopplegget i vg1 gir resultater

Har rettet 25 novelleanalyser på vg1, og det er veldig oppløftende å se at elevene skriver gjennomsnittlig over 3 sider med mye bra innhold. Jeg synes ofte jeg får det spørsmålet fra elevene: Hvor langt må vi skrive? Det er vanskelig å gi et entydig svar på det, og mitt ønske er å få elevene mine til å skape et innhold med mening. De skal svare på oppgaven og gjerne vise evne til både refleksjon og bruk av fagstoffet. Denne gangen hadde elevene lært om sjangeren novelleanalyse, lest flere noveller og  skrevet en øvingstekst i forkant av prøven, som de fikk respons på underveis. Min konklusjon: Bedre innhold i tekstene:-)

En norsklærers påskeferie

50 norskstiler skal jeg rette ferdig denne påskeferien. Da er det bare å rydde tid til å sette igang, og ro og et ryddig hus er en nødvendighet for å starte. Jeg har rettet ferdig en del novelleanalyser til nå, og jeg har valgt å rette halvparten på ark. Etter en spørreundersøkelse jeg ga elevene, ønsket de fortsatt å få tilbake stilene rettet på ark. Dette overrasker meg litt, men jeg velger å rette resten digitalt i Its Learning, så kan jeg sammenlikne tidsbruken. Kanskje det er noe elever og lærere må bli fortrolige med?