Du tror du vet hva det handler om, helt til det motsatte er bevist.

Ja, en slik opplevelse hadde vi virkelig da vi tok med noen klasser fra videregående og så "Villanden" av Ibsen på Nationalteateret. Denne forestillingen er et godt eksempel på en sammensatt tekst, som blir så sammensatt at vi mistet "kontrollen"

Når man går og ser et teaterstykke er gjenkjennelse noe av det publikum forventer og gleder seg mest over, og i dette "showet" som de satte i scene, kjente vi så vidt tekstopplesingen fra "Villanden" igjen.

Det var jo så mye mer........Noen glimt fra forestillingen her:

Hva skjer når Ibsen får selskap av Kafka, Derrida, popkultur og middelalderdiktning? - sitat fra Nationalteaterets hjemmeside

Tre forskjellige skuespillere vekslet på å spille Helmer, eller noen ganger snakket de samtidig.
Bjørn Floberg var Helmer av og til, og tolket rollen som karakteren "Hamre" fra "Varg Veum -filmene"

Høygravide Andrea Bræin Hovig var en av de unge kvinnelig skuespillerne som tolket barnet Hedvig, men av og til var Hedvig en mann, og for eksempel gamle Ekdal var en det en liten søt dame som spilte.

Vi fikk høre innslag fra The Matrix:

og et Playstation-spill, som elevene kjente igjen (Det fikk ikke jeg med meg?) I en ca 30 minutter lang monoton sang (skuespillerne kunne synge, det skal de ha), hvor skuespillerne stod og "digget" og Bræin Hovig klappet takten på magen, tok de oss med inn i en middelalderfortelling om en varulv.
Og jeg glemte nesten at det ble lest fra Kafka

Til slutt:  mørkt i 10 minutter, helt svart og effektene skapte en panikkstemning, men det kom ikke noe pistolskudd.........Da barnet tok sitt eget liv

 
Hvor ble det av det klassiske favorittstykket mitt av Henrik Ibsen?