Er det flaut å begå skrivefeil?

"En gruppe kvinnelige studenter ble bedt om å tenke seg at de var på utkikk etter en partner. De fikk seg forelagt to bekjentskapsannonser. Den ene rommet skrivefeil som , vem kansje, skjelden - den andre holdt seg til de forskriftsmessige kanskje, sjelden, hvem. Studentene var ikke i tvil om hvem de foretrakk. De tenkte seg at han som skrev kansje, skjelden og vem, var generelt desorientert og kunnskapsløs og således uaktuell som partner. Skal man gjøre lykke på ekteskapsmarkedet. iallfall blant akademikere, gjelder det å holde seg til ordlisten" 

Kilde: Finn Erik Vinje fra "Sjærlighet og sjøttkaker" - språklige gleder og gremmelser

Når jeg retter norskstiler, er jeg på jakt etter skrivefeil. Eller er jeg det? Du kan jo si at det er en del av jobben min som norsklærer å finne feilene, men jeg prøver å se på det eleven får til først. I aviser, tidskrifter, blader eller på nettet er jeg ikke på jakt etter skrivefeil, men der dukker de stadig opp. Oftere og oftere lurer jeg på om noen leser korrektur i lokalavisen:-)

Litt humor:

På nettet produseres enorme mengder tekst, og alle kan publisere det de vil om hva de vil. På en IKT samling denne uken snakket vi om hvorfor det sitter langt inne for mange lærere å dele erfaringer, undervisningsopplegg og oppgaver f.eks. på nettet. En grunn kan være at vi er redd for at andre ikke synes opplegget er bra nok faglig, eller at læreren rett og slett er redd for å bli korrigert, eller å ha skrivefeil.

Ja, for det er flaut for en lærer å ha skrivefeil, dessuten et dårlig kort på match.com :-) ha ha....

Dagens tips:
NDLA, Norsk digital læringsarena, er en nettressurs for lærere og elever i videregående skole, laget av lærere som er flinke, kreative og innovative