Brassespark

Du vet sikkert hva et Brassespark er? Men vet du hvordan ordet ble til? I dag lærte jeg om ordets opprinnelse gjennom Språkteigen, på P1.http://www.nrk.no/programmer/sider/spraakteigen/, og siden jeg også er fotballinteressert, hørte jeg ekstra godt etter. For 5 år siden fikk jeg en etymologisk ordbok i gave, om norske ords opprinnelse, og etter det ble jeg litt over middels interessert, tror jeg.

I 1958 var det VM i fotball i Sverige, og i finalen mellom Sverige og Brasil fikk vi se en scoring ved et brassespark. Svenskene kaller en brasilianer for en brasse, litt på lik linje med navnene Hasse og Nisse, for Hans og Nils på norsk, i følge Sylfest Lomheim i Norsk Språkråd. Det var forøvrig en svensk spiller Niels "Nisse" Lindhold, (merk deg navnet:-) som spilte på laget til Sverige i dette mesterskapet. Resulatet ble 5 - 2 til Brasil.

Def. Wikipedia:
Brassespark er en teknikk som brukes i fotball. Spilleren kaster seg bakover i lufta og sparker ballen over seg i den retning han hadde ryggen. Bena skal da gjøre en bevegelse som om man sykler eller sakser. Brassespark er en effektiv teknikk da ballen går en annen retning enn det motspillerne forventer. Wikipedia hevder at den brasilianske spilleren Pelè var den som gjorde dette skuddet verdenskjent på 60-70-tallet.

I programmet Språkteigen kan du sende inn ord og få en god forklaring på hvordan ordet er blitt til, hvis du er interessert. Nå vet du det!

"Å eiga"

Dette diktet vil jeg dele, fordi det rett og slett er nydelig og som musikk i mine ører. Til muntlig eksamen i norsk 2012 var det en elev som minnet meg på diktet, og nå har jeg lest det mange ganger.....igjen og igjen!

  
Stundom spør ein:
Kan ein eiga eit anna menneskje?

Når to møtest
i hug og hold
og kjenner seg eitt
so ikkje anna er te-
kjenner seg eitt
i eit augnekast,
i eit lite ord,
i ein tanke,
i hugskot
som fer som kornmod
ivi blømande engjir-
kjenner seg eitt
i det ein aller nevner
men som er som svalande regn
for solbrend mold.

Når to hev einannan
slik at ikkje anna var te,
slik at dei kjende seg sterkar enn alt
og veikar enn alt,
skjønna berget, so mjuk han er-
Og stend einsmalle att.
Er ein da einsmall?
Er ikkje då det andre men`skje med
i kvar rørsle ein gjer?
Ja, kan ein då noko sinn bli einsmall att?

Når to gjev seg til kvarandre,
og dei stend einsmalle att
kjem det ein stri
i hugen,
i holdet
om det å eiga
og det å vera fri.

For enno er men`skje bundne
og veit ikkje kva ein sei
når dei kviskrar til kvarandre:
eg elskar deg.

Fyrst dei hev sagt ordet
rymer dei
som for ein brand dei hev sett på.

Fyrst når to men`skje kan sei til kvarandre:
Gå der du vil,
du er du!
Gjer det du vil,
eg er eg-

Men eg ser vegen din
og eg lyder etter fotefari dine
og eg kjenner din vilje
strøyme gjennom blodet
i javne, rolege pulsslag-

Fyrst då kan to men`skje eiga kvarandre.

Aslaug Vaa (1889-1965)

Omvendt undervisning

I dag leste jeg en artikkel i "Bedre skole" Nr.2 2012, av Elisabeth Engum. Den handler om omvendt undervisning, eller med et annet "moteord" -  "Flipped classroom". Der kommer det fram gode eksempler og god erfaring med bruk av denne metoden i undervisningen. Anbefaler deg å lese den!

For å referere fra artikkelen, går dette ut på å flytte tradisjonell undervisning i klasserommet og på tavla hjem til elevene, mens hjemmearbeidet flyttes til skolen.

Her er en video jeg har laget som var et forsøk på "Flipped classroom": http://screencast.com/t/0Rj0kZq7m

Elevene fikk i lekse å se videoen med forklaring av setningsanalyse i tysk, og deretter jobbet vi med oppgaver sammen på skolen. Det elevene liker best er at de kan se opplæringsvideoene flere ganger og bruke dem til repetisjon f.eks før prøver. Akkurat dette skriver Engum om i sin artikkel.